Ensomhet er en del av livet

- Ensomhet er en del av livet, og vi må lære at det går bra. Vi skal ikke undervurdere ensomhet, men heller ikke hause det opp, mener Linn-Heidi Lunde, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og psykologspesialist ved Haukeland universitetssykehus.

Hvorfor er så mange ensomme, og hva kan vi gjøre med det? Thomas Seltzer har spurt professor Ottar Ness, seniorforsker Thomas Hansen og forfatter Hilde Østby i en episode av serie om ensomhet og utenforskap. Du kan se filmsnutten i slutten av innlegget; 

Pågår det en ensomhets epidemi i Norge?

- Det er ikke mer ensomhet i Norge i dag, enn tidligere. Ensomhet er noe alle kjenner på. Det er en del av livet og et allmennmenneskelig problem. Vi fødes ensom og vi dør ensom. De som velger selv å være mye alene, er ikke ensome. De trives i eget selvskap å det er en veldig god egenskap som muligens flere kunne trenkt å trene på. De som velger dette er fornøyd med seg selv, å er sikker på egen personlighet. 

Jeg er kritisk til hvordan alderdommen blir framstilt nærmest synonymt med ensomhet. Det er jeg ikke enig i.

- Hvordan man opplever ensomhet er veldig forskjellig fra person til person. Det er noen som føler seg ensomme, selv om de har et godt sosialt nettverk. Å være sammen med andre hjelper ikke på ensomheten i denne gruppen. Det gjøres mange gode tiltak mot ensomhet i eldreomsorgen. Men det nytter ikke å pøse på med tiltak, hvis den som er ensom ikke benytter seg av det. Ensomhet er en svært sammensatt utfordring.

For lite sosial kontakt

Ensomhet defineres i faglitteraturen som en subjektiv opplevelse av at det sosiale nettverket ikke er tilstrekkelig. En opplever at man ikke har nok sosial kontakt.
- Men ensomhet er ikke det samme som å være alene – det er en misforståelse.

Ensomhet er altså en opplevelse av en tilstand. En følelse av å være alene, å være uten kontakt med andre, en følelse av ikke å bli sett, eller speilet. Og mange vil oppleve denne følelsen like sterkt om de er sammen med andre.

Men noen har større risiko for å bli ensomme.

Dette kan gjelde de som har opplevd store omveltninger i livet. Det er to grupper som skiller seg ut og som rapporterer om mer ensomhet enn andre: unge og eldre. Ofte handler det om overganger i livet:

- For en eldre person faller kanskje de daglige rutinene bort etter pensjonsalder. Livet går inn i en ny fase. Det samme gjelder unge mennesker som flytter hjemmefra, kanskje til en ny by. Men det kan også være en ny mulighet til å skape nye vennskapsforhold, tenk alltid positivt.

- For de aller fleste av oss, er ikke slike overganger noen risikofaktor for ensomhet, de fleste tåler det. Men dette gjelder for noen.

Eldre som opplever tap, som blir alene etter at venner, naboer eller ektefelle dør, også er i risiko for å oppleve ensomhet. Det samme er tap av helse og mobilitet. Jeg kan huske at min gode mormor sa at det verste med å bli gammel var at alle hun kjenner dør som fluer. Det blir bare mindre og mindre gode gamle venner. Det er så slitsom å gå i en ny begravelse nesten vær uke. Det er nesten som de til slutt bare går å venter på sin egen begravelse. Det skaper angst og uro, (Ensomhet). Samtidig som venneflokken bare blir mindre. Klar dette er en utrolig stor og vanskelig utfordring for de eldre. 

- Hjelpeapparatet må forsøke å forutse og forebygge tidlig. En må hjelpe de som har problemer med å få venner, som har vansker med relasjoner. Ha en større forståelse for hvordan det er og miste en ny venn hver uke. Sosioøkonomiske faktorer spiller også inn. Og om man tidligere i livet har følt seg avvist eller opplevd omsorgssvikt – kan også dette være en risikofaktor. De som er unge å er i en ufrivillig ensomhet er alvorlig for den personen det gjelder, men også for Samfundet skjenerelt . Men det er det samme som gjelder for disse personene, som de som sliter med depresjon å angst, du må selv gjøre noe med det. Det må formidles tydeligere ut til alle. Det finnes hjelp ut av ensomhet om man bare vil selv. Det er lett for meg sitte her foran en pc og skrive dette, så derfor trenger du hjelp Coaching til å komme deg ut av dette. Du trenger ikke gjøre det alene selv om du er ensom. Det finnes hjelp, men du må starte jobben selv.     

Men igjen: Ensomhet er et vidt begrep, som kommer i mange fasonger. For noen er ensomhet alvorlig og gir dårlig helse, for andre er ensomheten greit å leve med. Til og med et valg de tar, å trives best med det valget. 

- Vi vet at for noen mennesker godt opp i årene, er det også naturlig å trekke seg mer bort fra andre. De ønsker det selv, og har ikke det samme behovet for å være sosial som før. Men også her kan man ikke generalisere – vi er forskjellige.

Ingen ensomhets epidemi

Men at det er en ensomhets epidemi i Norge, tror jeg ikke stemmer selv om det er mye i media om særlig unge, å eldre som opplever ensomhet, kan man ikke kalle det for en epidemi. Det er det bare media som gjør. 

- I følge forskning er forekomsten av ensomheten i Norge er stabil. Og det er lite ensomhet i Norge i forhold til andre europeiske land – som i Øst-Europa.

Det er mange som sliter med psyken i Norge, men vi kan ikke kalde det en epedemi, i hvertfal ikke enda. Å jeg håper vi aldri kommer dit, for det er utrolig tøft og jævlig når Psyken svikter. 

Men tallene fra undersøkelser varierer.

- Det er komplisert å måle ensomhet, og forekomsten vil være høyere i pasientgrupper enn blant folk flest. Men vi ser at forekomsten blant unge er likes stor som blant eldre. For de over 80 år, oppgir 3 av 10 at de er ensomme ofte eller alltid. Samtidig vil mange kunne si at de av og til er ensom – så det er vanskelig å måle dette, sier Linn-Heidi Lunde er spesialist i klinisk aldrings psykologi.

Hun er redd ensomhet kan bli en selvoppfyllende profeti – særlig for eldre. (Det samme gjelder Psykisk sykdom). Det verste du kan gjøre er å dyrke angsten som jeg kaller det. 

- Hvis man blir fortalt at alderdommen er ensom, kan det fort bli slik. Men det å være ensom, er et allmennmenneskelig fenomen. Derfor er livsmestring like viktig som å opprette stadig nye møteplasser. For det å være alene og ensom – det er noe alle må lære å takle. Og vi må lære at det vil går bra..

Opphusingen av ensomhet blant eldre er en stakkarslig gjøring og nedvurdering av en gruppe, og at en må vokte seg for ikke å påtvinge de eldre ensomhet.
- Vi trenger gode tiltak, men det nytter ikke med hjelpetiltak mot ensomhet når det handler om grunnleggende faktorer, som opplevelse av å bli sett.

Samtidig er det viktig å understreke at det å være alene, ikke trenger å være negativt.
- Å trives i eget selskap, er en bra egenskap. Den introverte ønsker alenetid og tenker bedre og konsentrerer seg bedre alene. Likevel dyrker vi fram det utadvendte, men husk også den utadvendte trenger alenetid, for å lade batteriene så personen kan dyrke sin utadvendte personlighet.  

Det er som om det å være sosial er et suksesskriterier!

Det er et begrep som heter positiv ensomhet.

Mennesker som opplever flyt og ro best når de er alene trives med det. At man skaper best når man er alene, men vi må huske på at dette er en selvvalgt ensomhet. Disse personene sliter ikke med ensomhet, men med påtrengende personer som er redde for at du skal være ensom. Da er det det som skaper uro og muligens angst i personen. Hen kan være redd for å si at de skal være alene i helgen, de blir da satt i en stakkarslig bås som ikke er tilfelle. Livet er en kamp uansett posisjon du har i denne herlige verden. Det er det som er å være menneske.   

Coach Ulriksen  

Thomas Seltzer har spurt professor Ottar Ness, seniorforsker Thomas Hansen og forfatter Hilde Østby i en episode av serie om ensomhet og utenforskap.

Ta kontakt med meg om du trenger litt hjelp/råd eller støtte til å gjøre en forandring i livet

Life Coach Ulriksen

Her kan du se noen flere blogginnlegg fra meg;