Buddhistisk Psykologisk modell

Det finnes også en anerkjent modell innen buddhistisk psykologi, som de kaller en buddhistisk psykologisk modell (BPM)

1. Ubestandighet. Psykiske prosesser (alt vi kaller sanseinntrykk, tro, følelser, etc. er flyktig. De dukker opp og forsvinner i en pågående bevissthetsstrøm. (Sanseinntrykk og mentale hendelser er forbigående - de oppstår og går bort.
2. Lidelse. Ved å holde på eller unngå å fremkalle visse overbevisninger i bevissthetsstrømmen, avhengig av om de er hyggelige eller ubehagelige, blir vi fanget av dem som om de var en realitet. Denne mangelen på bevissthet om at det ikke er noen realitet bak de oppfattede fenomenene, fører til lidelse. Vi blir viklet inn i en rekke raskt voksende fenomener (spredning av mentale hendelser) som nødvendigvis gir opphav til smerte og sorg. (Vanlige reaksjoner, dvs. tilknytning og aversjon mot følelsene av et sanseinntrykk eller en mental hendelse, og mangel på bevissthet om denne prosessen, fører til lidelse.)
3. Ingen selv, ikke-selv. I alt vi opplever i bevissthetsstrømmen som sanseinntrykk og overbevisninger, mangler noe som kan kalles et "jeg" eller et "selv". (Sanseinntrykk og mentale hendelser inneholder ikke eller utgjør noen varig, atskilt enhet som kan kalles et selv.)
4. Trening i oppmerksomhet er en måte å komme frem til en uforpliktet overholdelse (aksept uten følelsesmessig tone) av alt som foregår i vår bevissthet og dermed etablere en avstand fra bevissthetsstrømmen, slik at vi ikke tillater oss å bli fanget i og handle i den.

5. Dette gir avslapning og velvære og kan lindre psykiske problemer. (Fra dette perspektivet oppstår forbedring i trivsel når sensoriske og mentale hendelser får lov til å oppstå naturlig og falle bort, uten etterfølgende kognitiv behandling som følge av enten vedlegg eller aversjon.)Å streve for å nå en forståelse av dette (prajna, visdom, opplysning) bringer lindring av lidelse til oss alle. Medfølelse er derfor som sådan verken medfølelse eller barmhjertighet, men en medfølende, empatisk tilstedeværelse. Men det er preget av karuna i betydningen medfølelse + omsorg. Uselviskhet er da også et viktig etisk prinsipp.

   Medfølelse er vanligvis beskrevet i vestlige språk som en kombinasjon av medfølelse og selv medfølelse. Det har å gjøre med det faktum at vi alle er en del av den samme menneskeheten. Gjennom medfølelse og meditasjon kan man bli ett med ikke-virkeligheten, nirvana, hvor jeg og du og all lidelse blir opphevet og erstattet av en tilstand der det ikke er noe begjær og ingen misnøye. Endelig frigjøring består i å være en mediterende munk i den spesielle formen for intet som kalles nirvana. Medfølelse, karuna, er et sentralt begrep i buddhistisk psykologi, så vel som i filosofi og psykoterapi i den vestlige verden. I lys av punktene ovenfor kan det fra et buddhistisk perspektiv forstås som følger. I og med at det ikke finnes noe selv – anatta, anatman, prinsippet om ikke-selv – eller noe du, er vi alle en del av den samme menneskeheten.